Som deltaker på NTNUs kurs i teknologi, verdiskaping og samfunn er det obligatorisk med en liten blogg. Så da er det like greitt å sette ned noen tanker om bruk av teknologi i samfunnet på binær form da.
Jeg er født en gang litt etter midten av forrige århundre, og da jeg endelig hadde vitnemål fra ingeniørhøgskole i hånda var fortsatt ikke PC’n kommersielt tilgjengelig- men vi hadde da 4-bits prosessorer, og vi både bydge og programmerte selv! Nåja dette er lenge siden, og da kan tankene gå framover. Hvordan tilrettelegger vi vår digitale verden for brukerene i den samme tidshorisonten fram som jeg akkurat mimret tilbake. Da er jeg selv, om jeg får være med så lenge da- oppsatt med redusert syn og hørsel, kanskje har jeg dårlig bevegelsesevne og svak motorikk. Etter alle statistikker skal vi leve lenger og vi blir mer utsatt for de små skavanker som alderen bringer med. Jeg ser derfor for meg en mendge brukere som har behov for både belyst tastatur; jada det finnes allerede, men er pt ikke annonsert for annet enn for de som er avhengige…. og kanskje vi trenger brukergrensesnitt som i større grad har innebygget helpfunksjon, vi bør ha tatt i bruk hjelpemidler som er utviklet i Universell tilrettelegging, dvs tekst blir forstørret, og vi kan lese tekst og internett og få veiledning til dette, bare ved å dra musapekeren over tekst/nettsiden.
I tillegg bør vi nå etterhvert kunne begynne å bruke den nye teknologien vi har hatt i mange år. Med det mener jeg at vi ikke bare skal fortsette å gjøre de samme tingene bare med annet verktøy, men virkelig gjøre ting anderledes. MÅ vi bruke papir og frimerke der hvor vi kan spare miljøet både med hensyn til papir, printing og transport- bare fordi vi tror at posten kommer sikrere fram ved å bruke konvolutt, frimerke og et postbud. I så fall bør vi finne funksjonen på e-postprogrammet vårt som kvitterer tilbake når e-posten er levert mottaker. Jeg kan ikke huske at Posten har ringt meg noengang når mitt papirbrev er levert til en postkasse.
