Ikke bare enkelt å være digital ungdom?

Tilgangen på teknologi i ulike former for distribusjon av bilder, tekster og personlige opplysninger er i dag for de fleste ungdommer omtrent ubegrenset. Dette gjelder i flere og flere land og verdensdeler. Et prosjekt med å lage og distriubere PCer som kunne brukes ute på landsbygdene i ulike land hvor infrastrukturi i form av strøm og telfon ikke er utbygd, ble startet i 2007. Det skal være mulig for sponsorer å kjøpe slike PC som vil blir delt ut i ulike skoler. Dette er basert på samme tanke som “gi bort en gris”, men her er det større beløp det er snakk om, og en umiddelbar og direkte tilgang til hele verden for de som mottar gaven. Denne tilgangen vil gi brukeren en helt annen mulighet til å tilegne seg kunnskap og informasjon. Med muligheter for å studere ved de “beste” universitet også fra hjemstedet, vil den globale kompetansen øke, forhåpentligvis vil dette bidra etterhvert til å redusere sult, nød og krigshandlinger i flere deler av verden. Slik sett er den globale delingen av informasjon til det gode. Den verden som den nye generasjon er i ferd med å bygge opp hvor alle deler med alle bør slik sett være kun av det gode for vår klode. Nå viser det seg dessverre at sammen med kunnskapen om de nye kanalene for deling av informasjon og data, så kommer ikke kunnskapen om fallgruvene i delinge samtidig og av seg selv. Mange unge har bittert erfart at det som de oppfattet var uskyldig deling av informasjon og bilder har blitt til et sammenhengende mareritt i våken tilstand. Selv om vi radikalt har endret vår digitale verden, så har vi nok ikke endret i så stor grad endret vår menneskelige, kulturelle og sosiale verden. Ja, om vi faktisk i det hele tatt har hatt noe endring i den retningen. Det er da godt å se at det tas grep i skolen for å informere om fallgruvene ved den nye digitale hverdagen vår. Uskyldig informasjon kan og vil dessverre gjerne bli misbrukt, enten av kamerater i mer “gamle former for mobbing”, men også av mer kyniske personer. De kyniske kan gå svært langt i forhold til å spore opp enkeltindivider for både misbruk og vold. Den gamle formen for mobbing var gjerne å sette ut rykter eller sette personen i et dårlig lys overfor andre i lokalsamfunnet. Slik mobbing blir utført i dag over nettet og informasjonen spres med lysets fart og langt ut over et lite lokalt miljø. “Uskyldig moro” får større konsekvens enn tidligere. Prosjektet med informasjonsfilmer til skolene for å gjøre ungdom mer oppmerksom på alle farene ved å “distribuere” seg selv eller andre over nettet. Når vi også vet at arbeidsgivere nå har begynt å sjekke/lese facebook for å innhente informasjon om kandidater til utlyste stillinger kan det være på sin plass å advare ungdom mot total utlevering av egen identitet og personlige meninger framsatt i en situasjon hvor man kanskje ikke har tenkt seg godt nok om først. 
Det er noen land som ønsker å ha total kontroll på innbyggerenes tilgang til informasjon, og bruk at nettet. Det er synd at de ikke ser de store fordeler som ligger i utveksling av kunnskap og data mellom landets innbyggere og verden forøvrig. Vi satte som mennesker vår fot på månen litt etter midten på forrige århundre. Etter det fikk vi en bedre mulighet til å se at vi er en verden, og med Web2.0 har vi også nå mullighet til å agere som en verden. Men kunnskapen om den nye digitale verden og hvilke konsekvenser, både positivt og negativt må vi bli bedre på å gi ut sammen med teknologien.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/02/528538.html Informasjonsfilmer i skolen.

Tag'er: NTNU, SOS6501v2008