Hvordan går “mass collaboration” og “P2P production” i hop med frykten for kopiering og plagiatering i skole og forskning?

Med utviklingen av web2.0- Den nye web, og også med åpen kildekode, som foreksempel programmene LINUX, Apache, MySQL, PhP, OpenOffice og Mozilla har vi fått en mulighet til en annen innfallsvinkel på undervisning og skolens rolle i utdaninng og læring. Ved å se på hvordan vi kan gå fra skolebøker, via web1.0 som en ren “oppslagsbok” til web2.0 som interaktivt medium for massesamarbeid, kan vi se konturene av en helt annen undervisningsform enn vi har og har hatt til nå. Ved å produsere sammen som likemenn og ikke hemmeligholde egne kunnskaper men heller dele de ut og med likesinnede, kan vi sammen få til flere og bedre løsninger, enn ved å la en alene løse en oppgave. “Den som tenker alene tenker ikke særlig mye” – fritt gjengitt etter tegneseriefiguren VIGGO.
Aftenposten fakta tirsdag 18. mars “Tiden går fra tidsskriftene” (Per K Bjørkeng) skriver at karrierene til forskere avhenger ofte av hyppighet av artikler i internasjonale tidsskrifter/forskningsmagasiner. Det kan ta år fra forskningen er et faktum til de trykte tidsskriftene finner plass til dataene. Slik sett kan viktig forskning, og kunnskap, bli utdatert før det kommer “almennyttigheten” til gode. Muligheten til å fuske er enkel i en ren papirbasert verden. Det er vanskelig å søke i mengden av papirdata noe som vi fikk demonstrert ved at en anrekjent doktor ble tatt for “fusk” http://folk.uio.no/sveinsj/Forskning_Fusk_eller_Fakta-Sjoberg06.pdf. Mange forskere velger å legge sine data ut på internett for at det skal bli gjort kjent og kunne nyttiggjøres videre raskere enn ved publisering i “anerkjente” tidsskrifter. For at forskning skal være nyttig i samfunnsøkonomisk sammenheng må den ha en hensiktsmessighet og bli benyttet i kommersielt tilgjengelige produkter så snart råd er. Slik sett er publisering på og bruk av web2.0 viktige bidrag i både undervsining og til samfunnsøkonomien. Tidlig tilgang til forskningsdata samt publisering av viktig informasjon til bruk for andre bidrar til å aksellere kunnskapshøstingen og innovasjonstakten.
Ved å se videre på hvordan vi i Norge idag presenterer bruk av IKT i skolen finner vi mange fasetter. Aftenposten sin debatt “Elektronikk inntar eksamen” 19. mars,v/ Liv Berit Tessem og Jenny Sandvig, påstår at mange skoler (ifølge artikkelen ca 200) tar bruk av IKT på alvor og gir sine elever en flying start i forhold til å benytte tilgang på egne og andres kilder til eksamen. Det som beskrives som synd i denne omgangen er at UDir har gitt allerede eksisterende leverandører av brukergrensesnitt for læring et “start med handicap” ved å ikke overføre nødvendig informasjon for utvikling av programvare i tide. Det virker som om UDir ønsker seg en proprietær standard for læring- se forøvrig min kommentar til bloggen http://reidargh.wordpress.com/ hvor jeg skriver om utviklingen rundt proprietære industristandarder for kommunikasjon. Videre i Aftenpostens artikkel av 19. mars kan jeg lese om hovedgjennomføring av eksamen med blyant og papir hvor alle hjelpemidler til eksamen er tillatt, unntatt Internett og annen kommunikasjon. Da må jeg stille meg selv spørsmålet om hvorvidt dette er en eksamen hvor elevene blir stilt overfor valget om å kopiere en formel eller det å finne data og selv lage resonnementer og selvstendige spørsmål. Kritiske spørsmål om hvorvidt framkomne data kan tolkes som “korrekte” blir slik sett noe fraværende i dagens IKT undervisning slik media framstiller det. Skepsisen til den nye teknologi er nok fortsatt stor. Ser vi også litt på hva andre har beskrevet omkring temaet er det tydelig at den gamle tids tolkning av læring fortsatt er godt forankret, også i amerikansk skolevesen http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm og http://www.iktogskole.no/?p=165
Hva som ligger i begrepet IKT kan også framstå som noe uklart i presse og media. Det virker ofte som om det kun er snakk om bruk av programvare for tekstbehandling, regneark og presentasjon som er hovedingrediensen i framstillingen. Og med litt Web1.0 ved siden av. Når media også snakker om IKT i det daglige kan det ofte oppfattes som det å kommunisere via PC. Ved å se på begrepet Informasjon, kommunikasjon og teknologi vil “kommunikasjon via PC” vel kun favne en del av innholdet. Det som på mange måter er den viktige utfordringen i grunnskolen er å lære elevene å lære, uansett ved hjelp av hva. Videre må det ikke glemmes at elevene både må beherske morsmål, tallforståelse og regning. Grammatikk, pluss, minus og prosenter er fortsatt viktige elementer i basiskunnskapen. Slik sett vil barneskolen fortsatt ha nok å stri med kanskje uten å fokusere voldsomt på begrepet IKT slik det synlig oppfattes og framstilles i media. Ungdomsskole og videregående skole derimot må legge mer tilrette for at elevene skal kunne lære å finne kunnskap på egenhånd, og evaluere hva de finner.
Dette stiller større krav til lærerenes kompetanse i bruk tilgjengelig kommunikasjonsteknologi og dennes muligheter. Vi vet at mange lærere i dagens skole har sin utdanning fra før laptopen og det kommersielle internett sin tid. Med bakgrunn i de diskusjoner som har vært om lærerenes vilkår kan det være betimelig å stille spørsmålstegn ved lærerenes digitale kompetanse eller fravær av sådan. Greier lærere å henge med i dagens raske teknologiutvikling? Ser vi på de siste års kritikk mot lærerutdanningen som ikke tar opp studenter med ståkarakter i basisfagene, kan det fort stilles spørsmålstegn ved hvorvidt også disse lærerene har kapasitet og tid nok til å kunne tilegne seg nødvendig ny kunnskap om teknologi og bruk av elektroniske hjelpeverktøy i samfunnsøknomisk nyttig sammenheng.
Positivt er det da å finne http://fag.utdanning.no/vg1/aktuelt/fagwiki for videregående skoler hvor både lærere og elever er bidragsytere til en forhåpentligvis mer kreativ og innovativ skole. FagWikien er opprettet for at både lærere og elever sammen bidrar til ulikt undervisningsmateriell ved samle inn, legge til, korrigere og stille undrende spørsmål. Det er vel slikt vi forhåpentligvis kan møte framtida med i udnervisningsammeneheng, slik kan skolen bidra til sammfunnets stadige krav til økende innovasjonstakt.

For de som er interessert i hva regjeringen selv mener om sin satsning kan denne anbefales
http://udir.no/upload/Satsningsomraader/digital_kompetanse/Midtveisrapport_for_Program_for_digital_kompetanse_2004-2008.pdf