konsekvenser som den digitale utviklingen vil kunne ha for samfunnet
Samfunnskonsekvenser
Tilgangen på teknologi i de fleste samfunn øker, også i ikke-indistrialiserte land. Produksjonen av lagringsplass og tilbydere av lagerplass for elektroniske data er høyt og stadig stigende. Produksjonen og tilgjengeligheten av informasjon og faktiske data er samtidig høy og stadig stigende. Mengden av data skaper en fattigdom i oppmerksomhet (Information Rules, Shapiro & Varian, 1999, USA) Behovet for oppmerksomhet vil skape andre mekanismer i handelsøkonomien, ved at vi er villige til å betale for noe og gi bort annet i bytte for oppmerksomheten.
Ser vi på hvilke konsekvenser dette har for den tradisjonelle mekanikk i økonomien i samfunnet, så vil grensekostnaden på de digitale goder gå mot null. ”Digitale Comodities” blir gratis og vil ikke gi grunnlag for ren økonomisk verdiskaping slik vi oppfatter handel i dag. Den samfunnsmessige verdiskaping vil på bakgrunn av dette være kunnskapsdelen.
Skal handel under slike nye rammer også gi økt økonomisk verdiskaping må samfunnet påvirkes og endre sitt kjøpemønster i forhold til den tradisjonelle handelen. Foreløpig vil det etter all sannsynlighet ikke foregå tradisjonell handel uten monetære verdier. Slik sett må samfunnet ta konsekvenser av at det blir endrede kjøpemønstre, og arbeidsoppgaver i verdikjeder vil endres, nye kommer andre faller bort. Handel over landegrenser vil bli mer og mer naturlig, og i tolkningen av hva som er vare og hva som er tjenester vil i det nye samfunnt måtte endres. Vi har i dag mange ulike lover og reguleringer for ulike typer varehandel over landegrenser. Konsekvensen er at reguleringene må evalueres og endres i takt med endringen i den nye verdiskapingen (Kevin Kelly: New rules for the new economy).
Den økte tilgang i informasjonsmengde vil få konsekvenser for hvor raskt og utforutsigbart skifteninger i samfunn kan oppstå. Der hvor sosiale samfunn tidligere var ”avgrenset” fra omverden og var delvis skjermet for påvirkning, vil vi i dag ha den samme informasjon tilgjengelig og på samme tidspunkt som resten av verden. Noen statsledere har tatt konsekvenser av dette og forsøker i det lengste å sementere tilgang av informasjon. Enkelte stater lager informasjonsbarrierer ved landegrenser, og benekter samtidig at det foregår sensur av informasjonsflyt. I en åpen, digital, globalisert verden er slik håndtering av informasjon åpenlys for alle. Det er ikke like enkelt å skjule egne nasjonale motiver og handlingsmønstre, som det var med tradisjonelle informasjonsmedier som aviser og direkte kommunikasjon. Vi har fått et digitalt globalt samfunn hvor ny teknologi ”fjerner” landegrenser og tidssoner. Den økte informasjonen bidrar til at vi som ulike samfunn og kulturer får mer kunnskap om hverandre, mindre skepsis til hverandre, økt samhandel og større utveksling av handel og ikke kunnskap. Økt overføring av kunnskap gir økte muligheter for samhandling og vi får inn begreper som P2P ( Peer- to-Peer) og Mass Collaboration – samhandling i ordets videste forstand. I samfunnet får vi konsekvensen av dette ved at det oppstår ”Prosumers” i stedet for produsenter og konsumenter. De teknologiske muligehtene legger til rette for at man er sin egen produsent og bruker av media. TV-kanaler og tilbud av ulik grad innen underholdningssjangeren flyter sammen og blir tilbudt i større grad via nettet. En konsekvens av dette er at statseide TV-kanaler som tidligere drev sin virksomhet i stor grad basert på inntekter fra lisenser nå må finne andre kilder for økonomisk drift. De TV-/underholdningsorganisasjoner som innser dette kan ha en mulighet til å overleve inn i det digitale samfunn.
Digitaliseringen av vårt samfunn vil kunne skape nye klasseskiller og endrede sosiale sammensetninger. Kanksje ikke helt ulikt hva vi opplevde med innføringen av TV for noen år tilbake. Da ble det dannet skiller basert på de som hadde TV og de som ikke hadde. Nå vil vi kanksje se et litt annet resultat, klasseskiller vil kanskje gå på hvem som greier å dra nytte av Pull-teknolgien og de som drukner i Push-flommen.
I et samfunn med så mange muligheter for utveksling av informasjon kan denne også benyttes til samfunnsfiendlig virksomhet. Terrornettverk og sosiale grupperinger med ikke-ønsket adferd kan få et større spillerom. Myndigheter må ta konsekvensen av dette og endre sine organer og arbeidsmetoder for å opprettholde samfunssikkerhet og den nødvendige trygghet for samfunnets ulike behov.
Den økte datamengden om hvert enkeltindivid som oppbevares i ulike registre har samfunnet et ansvar for. Myndigheter må sørge for tilpasning av regler og lovverk for å iverata individer og grupperingers nødvendige anonymitet i samfunnet. Samtidig skal slike reguleringe måtte være åpne nok til at alle offentlige isntanser ikke skal behøve å registgrere samme informasjon flere ganger. Det skaper bortkastet arbeid,og er ikke formålstjenlig i et digitalt samfunn
Et digitalt samfunn må gripe de mulighetene som ligger i elektronisk overførbare data og ikke bare overføre skjemaene til digitale bilder, men sørge for at datainnholdet blir transportert og distribuert etter behov. Samtidig må samfunnet ta konsekvensen av de muligheter for misbruk som også vil øke om flere dataregistrere koples mot hverandre.
Oganisasjonskonsekvenser
Med den økte muligheten for at organisasjoner kan dra nytte av ny teknologi, vil det parallelt utvikle seg behov for endrede strukturer og nye organisasjonsformer. Med tilgang til teknologi og økt utveksling av informasjon vil dette sette større krav til hvordan informasjonen utveksles og styres for å bidra til verdiskapingen. Arbeidsoppgaver vil endres, nye kommer til og andre faller bort fordi verdikjeden vil måtte endre sitt innhold, sin form og funksjon for den enkelte organisasjon. Dette slik at organisasjonen er best til å møte markedets konkurrasenbetingelser. Betrakter vi konsekvensen av Metcalfs lov i organisasjonssammenheng vil vi se at de som er innenfor tjenesteproduksjon og danner nettverk vil kunne dra fortjeneste på det. I motsetning til de som holder på tradisjonell organisasjonsform og struktur. Imidlertid vil de organisasjoner som tidlig velger å endre sin struktur og handelsmetodikk kunne få et problem med at reguleringslovene er utviklet for og tilpasset fysiske produkter. Organisasjonen vil da ikke bare få egne strukturelle og organisasjonsmessige problem i endringen, men også myndighetsstyrte rammebetingelser som gir ulike vilkår for den normale konkurranse i markedet.
Samtidig med at markedet vil bli endret må ledelsen i organisasjonen tilpasse seg endret arbeidsmetodikk. Medarbeidere vil kunne jobbe fra hvorsomhelst i verden og i en hvilkensomhelst tidssone. Styringen av resultatmål for den økonomiske verdiskapingen i bedriften vil få endret plattfom. Fra å være industrivirksomhet hvor effekten og produktiviteten kunne måles i antall timer ved samlebåndet vil produksjonen nå kunne foregå fra en hvilken som helst stue eller soverom. Hvordan skal så en leder kunne måle sine medarbeideres ytelse og hvilke parametere skal settes i forhold til verdien av måloppnåelse. Konsekvensen blir at ledere må ta i bruk nye målemetoder, og oppfølging av medarbeidere blir ikke på frammøte men på at prosjekter blir levert i tide og med rett innhold. Dette setter igjen større krav til at lederen kan planlegge og styre mearbeiderenes arbeidsoppgaver basert på strukturering av interessentenes krav. I denne sammenheng er interessenter både eiere, samfunn, myndigheter, konsumenter og medarbeidere. Når medarbeidere jobber fra et hvilket som helst sted i verden vil da heller ikke lederen og organisasjonen kunne påse at nasjonale lover om arbeidstid og ferier blir overholdt. De tradisjonelle fagforeingene som har kjempet for arbeidstidsbestemmelser og ferietid, vil måtte endre sine holdninger til hvordan nye organisasjonsfomer og global deling av arbeidsoppgaver krever andre parametere for å ivareta sine medlemmers interesser. Når arbeidsoppgavene blir fordelt ut fra organisasjonen og dens verdiskapingsmål mer enn dens formelle struktur og kultur vil dette påvirke medarbeiderenes samhandlingsmetoder. Medarbeiderenes kompetanse og kunnskap må vedlikeholdes via andre kanaler enn tradisjonelle kurs og seminarer. Livslang læring vil for de fleste organisasjoner være grunnsteinen, men kanskje med annet innhold enn vi i dag ser på som læring og utdanning. Endringsbehovet og evnen til omstilling, den lærende organisasjon vil være den som vinner i konkurransen både om markeder og kompetente mearbeidere. Paradigmeskiftene vil skje oftere, omstillingstakten vil øke og medarbeiderenes relasjoner over tidssoner og landegrenser vil være avgjørende for investorenes interesser i organisasjonen. Det offentlige får utfordringer i å ivareta sine institusjonspreg samtidig som hurtigheten i omstillinger skjer raskere. Hvordan vil byråkratiet overleve i et digitalt samfunn, hvilke arbeidsoppgaver skal de ivareta når individet selv legger inn selvangivelse, bestiller plass på helseinstitusjon og legger opp sin egen utdanning, samt at organisasjonene er multinasjonale selskap med internasjonale betingelser og rammevilkår.
Stikkord for konsekvenser, gjelder alle katgoriene, samfunn, individ, organisasjon og sosiale nettverk/grupper.
Informasjonsmengder – > overflow, push-pull metodikk, hvordan sortere all informasjonen, hva slags informasjon trenger vi egentlig
Organisering – > kaosstyring i bedrifter basert på disruptive endringer, endringsforståelse i organisasjoner, nye måter å lede på, holdninger i samfunn og bedrift, N-generasjonen i forhold til utøvelsen av praktiske håndverksfag, frivillige organisasjoner,
Kompetanse - > digital kompetanse kombinert med grunnleggende “skolefag” – kunnskapsløftet, IKT i off forvaltning- overføre skjemaer!
Økonomi - > stadige paradigmeskifter, forbigående ? ustabilitet i makro-,mikro og mesoøkonomien, hva slags verdiskapning får vi egentlig, hvordan skal vi forholde oss til den nye økonomien
Sikkerhet - > terrornettverk- overvåkning og lovverk (datalovgivning/personvern)- hvordan ivareta vaktbikkjene i samfunnet?, spredning av sladder, risiko for ulike typer lovbrudd,
